Press release
National Budget 2019 (Norwegian only)

08.10.2018

Kunstnerne settes på benken

Pengestrømmen til museer og kulturbygg fortsetter, men kunstnerne må vente.

– Kunstnerne blir satt på benken og må vente på nye utredninger – til tross for at vi vet at kunstnernes inntekter er urovekkende lave. Budsjettet i sin helhet økes, men det frie feltet og de skapende kunstnerne får minimalt av denne økningen. Det er skuffende, sier UKS’ styreleder, Ruben Steinum.

– Nok en gang legges pengene på fortidens kunstnere, mens de levende blir bedt om å vente på eventuelle endringsforslag i kulturmeldingen og kunstnermeldingen som omsider skal komme til høsten og over nyttår.

I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2019 er det tydelig at regjeringen fortsetter å satse på museer framfor tiltak som kan bedre kunstnerøkonomien. I en utredning av kunstnerøkonomien fra 2015 kom det fram at årsinntekten fra eget kunstneriske virke for norske billedkunstnere ligger på 89.000 kroner i året. Inntekten gikk til og med ned hele ni prosent fra 2006 til 2013. Behovet for å bedre kunstnernes levekår er altså veldokumentert og prekært.

Oppjustering av stipender

I budsjettforslaget for 2019 økes statens arbeidsstipend fra 261.539 kroner til 268.222 kroner. Dette er naturlig nok gledelig å se, men til tross for økningen i stipendene er det fortsatt bare rundt ti prosent av kunstnere som tildeles stipender. I tillegg er det foruroligende at det i budsjettforslaget signaliseres at framtiden til Kulturdepartementets prøveordning for utstillingshonorarer er usikker.

– På mikronivå oppjusteres kunstnerstipendene, men på makronivå går de store midlene til museumsinstitusjonene. Vi er lei av å vente – løsningene ligger jo klare! Det er behov for solide vederlag, rimelige honorarer og en styrket infrastruktur for kunstnere; det vil si atelierer, kunstnerboliger og produksjonslokaler, sier Steinum.

Kunstnernes lave inntekt svekker mangfoldet

Regjeringens budsjett setter også fokus på prosjekter som stimulerer til mangfold, integrering og som motvirker fattigdom. Disse finner vi hovedsakelig på publikumssiden, ikke på utøversiden.

– Det er et paradoks at det skal satses på mangfold, integrering og kampen mot fattigdom blant publikum, når det er slik at den dårlige kunstnerøkonomien gjør det vanskelig for landets innbyggere å kunne utøve som kunstner uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, sier Steinum.

Tydelig oppfordring

I år står vi overfor et mulig regjeringsskifte hvis KrF på sitt landsmøte i november sier ja til å samarbeide til venstre i politikken. Uavhengig av hvilke partier som til slutt skal komme til enighet om neste års budsjett, har UKS en tydelig oppfordring:

– Kunstnerøkonomien må være hovedfokus. Dette handler ikke bare om enkeltkunstnerens inntekter, det handler om tilgangen til kunstneryrket – hvem som gis mulighet til å satse på kunsten. Om dette bestemmes av økonomisk bakgrunn, har vi et alvorlig demokratisk problem.

*I sitt innspill til statsbudsjettet la feltets paraplyorganisasjon, Norske Billedkunstnere (NBK), fram seks hovedprioriteringer: Innføring av statlig utstillingshonorar, reforhandling av Utstillingsvederlagsavtalen, koble vekstnøkkel til kunstnerstipendene, øke tildelingsprosenten for stipend med flere hjemler, styrke regionale prosjektmidler for visuell kunst, styrke kunstnernes sosiale rettigheter.